Tradisjonsrik julefeiring med 80 gjester
Av: Åse Kari Gravråk
Broderte juleduker og kaffekjeler i kobber. Tradisjoner og historie. På Rustad har alle juledukene blitt sydd og håndbrodert av flere generasjoner vertinner, inklusivt en mormor fra Danmark. Dukene har blitt reparert, vasket og strøket år etter år. Og på juleaften stiller alltid vertinnen i bunad, hun skjenker kaffe etter middag og holder tale til gjestene. I år ventes rundt åtti gjester til bords.
Tradisjonen tro kommer norske og utenlandske gjester, noen for første gang mens andre kommer igjen år etter år. Gjestene er en god blanding av enslige og par, storfamilie og pensjonister. Karianne Rustad som nå er daglig leder og vertinne ser frem til julefeiring, selv det er en travel tid i møte.
– Ja, det er definitivt en annen form for julefeiring enn det andre har, men selv om det er en hektisk tid er det også veldig hyggelig. Jeg vokste opp med å feire jul sammen med gjester og er vant med det, sier hun.
Selv om det er Karianne som er sjef i dag er det hennes mor, Annie, som fortsatt er ”in charge” når det gjelder julepyntinga.
– Hun har full kontroll på julepynten og det er helt greit, ler Karianne. Ellers hjelper mor og far mye til og tar seg av gjestene, mens Mike – mannen min – han har tatt over julenisseoppdraget. Her går rollene i arv kan du si.
Risgrøt med mandel i – og mandelgave – til lunsj, treretters julemiddag på kvelden med fisk til forrett, ribbe og pølse til hovedrett og multer til dessert. Julesanger og gang rundt juletreet i storstua, minst tre ringer rundt treet. Julenissen kommer med pakker som har blitt innlevert i resepsjonen tidligere på dagen. Stort kakebord til kaffen.
– Å spise grøt med mandel i er nytt og morsomt for utlendingene, og de synes også det er stort å gå rundt juletreet, sier Karianne.
Før i tiden holdt Rustad Fjellstue stengt fra september og frem til jul. Høsten ble brukt til å reparere sengetøy og håndklær, det ble vasket tak, vegger og gulv. De bakte kaker og laget sylte, leverpostei og pølser. Og det var heller ikke julebord sånn som det er i dag. Men de hadde julebuffet med grisehode og eple i munn. Kalvetunge og blodpudding var blant utvalget. Karianne har fått høre at hennes farmor Ruth og fru Hagen som var kokke på den tiden, hadde sin egen spesielle pause på kjøkkenet juleaften. Da danderte de et lite bord ved steikeovnen og satt der og spiste lutefisk og tok seg en snaps mens de venta på at ribba skulle bli ferdig.
En annen mattradisjon kom til Rustad med mor Annie da hun kom fra Danmark til Sjusjøen for femti år siden. Hun var vant til å spise and med sukkerglaserte poteter på juleaften. Og selv om de ikke har hatt and på selve juleaften, er det alltid en andemiddag i løpet av jula. Det hører med.
Fullt hus hele jula, og på nyttårsaften blir det enda mer folksomt. Hyttefolk tar også gjerne turen til Rustad for å feire. Og hvor er det vel mer stemningsfullt å feire jul og nyttår enn på en fjellstue som har sjel og historie i veggene, tradisjoner og stemning, og håndbroderte duker fra en svunnen tid.
