En vårdag i 1934 er Borghild Rustad (48) på formiddagskaffe på Lysgård i Lillehammer. Når hun et par timer senere går hjem har hun kjøpt et landsted på Sjusjøen til 9000 kroner. Usett!
Borghild hadde lang erfaring med storhusholdning fra pensjonatdrift. Mannen hennes, Johan Rustad, var tidligere gårdbruker og forretningsmann. Han hadde også vært på hvalfangst i Sørishavet i flere år for å spare penger til en fremtidig investering. Nå var tiden inne for å satse på et felles prosjekt. Valget stod mellom pelsdyr-, eller hotellbransjen. Så ville skjebnen det slik at et kaffebesøk skulle bli avgjørende for valget. Handlekraftig som Borghild var, stolte hun på magefølelsen og slo til.
Dagen etter drar mannen Johan og sønnen Helge opp på Sjusjøen for å se hva Borghild har kjøpt. Det blir godkjent av herrene, og planleggingen med å bygge ny turistbedrift blir umiddelbart satt i gang
Forberedelsene
En bekjent, Gunnar Fougner ble engasjert som arkitekt og Jørgen Vold fra Mesnali var byggmester. Venner og familie bidro med diverse materialer. Alt til byggingen måtte kjøres opp om høsten før snøen kom, og arbeidet gikk som planlagt selv om det var vanskelige arbeidsforhold. Ikke var det strøm og ikke var det telefon. Vertskapet jobbet sent og tidlig. Filleryer ble vevd, gardiner og sengetepper ble sydd, senger og møbler ble snekret på stedet.
Første vintersportssted åpner på Sjusjøen
17. mars 1935 var en historisk dag. Da kunne Borghild og Johan Rustad ta i mot 25 gjester til den nye turistbedriften som fikk navnet Sjusjøen Turisthytte. Selv om det hadde vært drevet turisme på Sjusjøen siden 1900 tallet, var denne nye turisthytta den aller første som tok i mot gjester på vinteren.
Alt for gjestene
Personalet måtte tidlig opp for å rekke alle gjøremålene før frokost. Det måtte fyres opp i alle ovner, potter skulle tømmes, det skulle helles varmt vann i vaskevannsfatene, parafinlampene skulle ettersees og lampeglassene pusses for sot. Hadde det vært klesvask dagen før så måtte klesvasken som var hengt opp i spisesalen til tørk tas ned innen frokostbordet skulle dekkes. Skisko som var satt utenfor soveroms-dørene skulle smøres og gjøres klare. Det var en krevende oppstart, men gjestene storkoste seg, De trivdes så godt at flere ble stamgjester fra første stund.
Med hester og reinsdyr fra Mesnali
Gjestene kom med buss til Mesnali, og deretter ble de kjørt med hest og slede frem til turisthytta. Mens den andre vinteren ble reinsdyr brukt til transport av gjester, bagasje og ikke minst varer. Seinere klarte Johannes Graaten å holde oppe veien nesten til Sjusjøen med en gammel lastebil og snøplog. Det gjorde hverdagen enklere og de andre bedriftene på Sjusjøen kom også i gang med vintertrafikk.
Gjestene strømmet til, det var dansker om vinteren, men om sommeren var det nordmenn, engelskmenn og svensker som ferierte på turisthytta. Og med vertskapets naturlige gjestfrihet og hjertevarme ble det raskt mange stamgjester. Det var til og med ventelister for å få plass, og i 1938 ble annekset Midtstua bygget.
Turisthytta gikk så det suste. Et år senere var sønnen Helge ferdig med hotellfagskolen, nå var han klar for å delta i den daglige driften. Så langt var alt vel. Helt frem til 9. april 1940…..
Tekst: Åse Kari Gravråk